Flaneur

Italias samling førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia i 1861. En av Italias største helter var den karismatiske geriljalederen Giuseppe Garibaldi.

Giuseppe Garibaldi ( 1807- 1882) var en italiensk geriljaleder og nasjonalist. Han var en av de mest sentrale personene i prosessen som førte til Italias samling.


Risorgimento
Garibaldi var frontfigur for Risorgimento, den italienske bevegelsen for nasjonal enhet, i en tid da den apenniniske halvøy var oppdelt i en rekke stater, bl.a. Kirkestaten og kongeriket De to sicilier. 

Etter å ha deltatt i et mislykket opprør i Piemonte i 1834 ble Garibaldi dømt til døden. Men han lyktes i å flykte til Sør-Amerika og ble der i 14 år.

Eksil
I revolusjonsåret 1848 vendte han tilbake til Europa og samlet en geriljaarmé. Da den ble beseiret, måtte Garibaldi på ny forlate hjemlandet, og kom ikke tilbake igjen før i 1854.

Sicilia erobres
Seks år senere innledet Garibaldi et felttog der han erobret Sicilia og Napoli med en hær på 1000 mann. Etter ankomsten til Sicilia lot han seg utrope til diktator i Viktor Emmanuel IIs navn. Kort tid etter lyktes det hans geriljastyrker å beseire den napolitanske kongens hær, og dermed var også Napoli erobret.

Viktor Emanuel II
Han var så med på å hylle Viktor Emanuel av Sardinia som Italias konge. I 1862 besluttet han å fullføre samlingverket og marsjerte med 3000–4000 mann gjennom Calabria mot Roma, men ble stanset av de kongelige tropper.

Den amerikanske borgerkrig
Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861, tilbød Garibaldi president Abraham Lincoln sine tjenester og ble invitert til å delta som generalmajor i unionshæren. Garibaldi hadde to betingelser: Slaveriet skulle bli avskaffet, og at han ville bli hærens øverstkommanderende. Begge krav var umulige å innfri for Lincoln, og dermed ble tilbudet i all stillhet trukket tilbake.

Marsj mot Roma
Å utfordre pavens egen stat var ingen måte å vinne verdens katolikkers hjerte på, og den franske keiser Napoleon III hadde garantert Romas sikkerhet mot Italia ved å stasjonere franske styrker der. Vittorio Emanuele var engstelig for de internasjonale følgene ved et angrep på Kirkestaten, og rådet sine undersåtter til ikke å støtte slike aktiviteter. Likevel antok Garibaldi at han hadde sin regjerings hemmelige støtte. 

1862 besluttet han å fullføre samlingverket og marsjerte med 3000–4000 mann gjennom Calabria mot Roma, men ble stanset av de kongelige tropper. Det kom til en liten skuddvekdling hvor Garibaldi ble skutt i foten. Han ga ordre til sine frivillige om ikke å skyte på sine landsmenn i den italienske nasjons hær. Kampen endte med at mange av de frivillige ble fanget, deriblant Garibaldi. Han ble satt i en slags æresarrest og nøt stor respekt fra både inn- og utland.

Østerriksk-prøyssiske krig
Garibaldi tok til våpen igjen i 1866, denne gang med ryggdekning fra regjeringen. Den østerriksk-prøyssiske krig var brutt ut, og Italia hadde alliert seg med Preussen mot Østerrike-Ungarn i håp om å befri Veneto fra østerriksk styre. Garibaldi samlet sine alpejegere, en styrke på 40 000 mann, og invaderte Trentino. Han slo østerrikerne ved Bezzecca og fortsatte mot Trento.

Obbedisco!
De italienske regulære styrkene tapte slagene ved Lissa og Custoza. Det ble inngått våpenhvile, men takket være de prøyssiske seirene i nord avstod Østerrike Veneto til Italia. Garibaldis fremrykning gjennom Trentino var til ingen nytte, og han ble beordret til å stanse. Han svarte med et kort telegram fra torvet i Bezzecca med ordet Obbedisco! («Jeg adlyder!»).

Ny marsj mot Roma
Etter krigen ledet Garibaldi et politisk parti som gikk inn for at Roma skulle erobres. I 1867 marsjerte han igjen mot byen, men den pavelige hær med franske styrker som forsterkninger, kunne lett stanse de dårlig bevæpnede frivillige. Garibaldi ble tatt til fange og ble etter en tids fangenskap sluppet fri, han dro da tilbake til sitt hjem i Caprera.

Etter at den franske garnisonen ble hjemkalt fra Roma, rykket den italienske hæren inn i Kirkestaten uten Garibaldis hjelp.

De  siste årene
Da den fransk-prøyssiske krig brøt ut i juli 1870 var den italienske opinion på preussernes side.  Etter det franske keiserdømmes fall 1870 deltok han med et korps på fransk side i den fransk-tyske krig og førte en tapper, men virkningsløs gerilja. Etter freden ble han valgt til den franske nasjonalforsamling, men trakk seg tilbake til Caprera.

2. juni 1882 døde Italias store helt. Han er begravd på sitt landsted i Capera ved siden av sin kone, som han giftet seg med i 1880 og deres 3 barn

Minner etter Garibaldi

Garibaldi har fått betegnelsen "den eneste totale beundringsverdig skikkelse i moderne historie" og statuer og byster finnes i utallige piazzaer rundt om i Italia- og i flere andre land, som USA og frankrike
Fem skip i den italienske marinen har blitt oppkalt etter ham, blant annet det tidligere flaggskipet, hangarskipet Giuseppe Garibaldi.

Nottingham Forest
Draktene til fotballklubben Nottingham Forest er designet etter uniformen Garibaldi og hans hær brukte, og flere variasjoner er blitt benyttet siden fotballklubbens start i 1865

En skole i Mansfield, Nottinghamshire er oppkalt etter ham. Det finnes også en kjeks som bærer hans navn samt en egen skjeggstil.